PPL møtte Siv Jensen

Det var spesilet spennende å møte Siv Jensen fordi hun denne dagen ikke skulle snakke om politikk og drive valgkamp, men om hvordan det er å være kvinnelig leder i innen et område med sterkt mediefokus.

Men, før vi skulle treffe Siv Jensen måtte vi komme oss til Oslo, og allered klokken 0800 måtte vi avgårde. Denne dagen var ALLE presise, og ALLE hadde spist frokost. Det var derfor åpenbart for læreren at dette var noe ALLE ønsket å være med på. Da vi kom fram til Oslo ble vi svært glade da vi så at det var heist flagg langs hele Karl Johan og Gardens musikk-korps spilte for oss (eller var det på grunn av at Canadas generalguvernør var i byen??). Vi følte oss likevel velkommen.

 





Etter at vi endelig hadde kommet oss fram til Stortinget og kommet gjennom sikkerhetskontrollen ble vi tatt i mot av Terje Tønnesen som ga os en rask omvisning på Stortinget og en kort orientering om arbeidet der før Siv Jensen kom.

Da Siv kom ble vi alle svært stille. Det var tydelig at vi alle hadde litt ærefrykt for denne damen. Hun kom likevel raskt "under huden" på oss og skapte enn god stemning i møtet. De fleste av dem som hadde tenkt ut spørsmål på forhån våget og stille dem. På spørsmålet om hva som var det viktigste for en leder svarte hun: Tillit til medarbeidere, disiplin og det å ikke ha behov for detaljstyring. Hun fortalte også litt om sin utdannelse og hvor nyttig den hadde vært senere i livet, ikke minst når hun møtte det hun hadde lest om i teorien i det virkelige liv. Hun fortalte også at hun rett som det var fant fram sine gamle lærebøker og leste i dem med "nye øyne". Hun fortalte også at livet som partileder og topp-politiker var knallhardt, men at hun hadde valgt det selv og ikke kunne tenke seg å gjøre noe annet. Siden hun så nærmest uforskammet frisk og rask ut fikk hun etterhvert spørsmål om hav hun "gikk på" for å alltid virke som om hun var på topp. Svaret var som følger: "Nok søvn, et relativt sunt kosthold og trening". En av elevene lurte også på hva hun gjorde dersom hun våknet opp og oppdaget at hun hadde en skikkelig dårlig dag. Svaret kom kjapt og kontant: "Da står jeg opp......, noe annet er det ikke å gjøre" På slutten av møtet, som varte i tre kvarter, selv om vi bare skulle være der en halv time ble hun spurt om hvem som var hennes forbilde og hun svarte da Margareth Thatcher. For de av oss som har levd en stund var det ikke overraskende, de som ikke vet hvem hun er kan slå opp i et leksikon. Helt til slutt fikk læreren æren av å overlevere henne en gave fra Toten folkehøgskole, boken "Toten Folkehøgskole 125 år"